Sjekkliste

Gode tips til hva en bør tenke på og ta hensyn til i kunstproduksjon av ulik art.

Når du skal lage et kunstverk, tenk over hva de viktigste utslippspostene er i hvert enkelt tilfelle og tenk gjennom hele kunstverkets livsløp. Det betyr sammensetting av materialer, produksjon, lagring og transport av selve kunstverket. Utstilling og salg, eventuelle vedlikehold eller avhending.

Hvilke grep kan du ta som gir de største klimagasskuttene? Hva gir de største kostnadsbesparelser, men samtidig sikrer høy kunstnerisk kvalitet?

Foto: Erling Svensen

Materialer + kunstproduksjon + energibruk + transport + lagring

Utslippene varierer mellom materialer, men også mellom produkter innenfor en materialgruppe. Start med å definere verstingene, altså de materialene som i utvinning, produksjon og avhending slipper ut mest CO2. Hvis du automatisk utelukker disse fra de materialene du har å velge mellom i din kunstproduksjon, ja har du allerede gjort stor nytte i en utslippssammenheng.

Som Circular Gap Report for Norge (2020) viser, er det bare 2,4 % av ressursene vi bruker som går tilbake i økonomien når de er "ferdig" brukt. Verdensgjennomsnittet er beregnet til 8,6%, og det norske tallet ligger altså godt under det. Vi kaster nesten alt vi tar inn, og tar vare på så og si ingenting.

For å snu denne uvanen, er det nødvendig med økt kunnskap om hvordan sirkularitet kan gjennomføres rent praktisk.

Nedenfor har vi satt opp en sjekkliste over ting det kan være viktig å huske på gjennom hele prosessen fra ide til ferdig produksjon og framsyning av kunstverket. Listen er et levende dokument og vil oppdateres jevnlig.

Sjekkliste

Her er noen tips til hva du bør tenke på i kunstproduksjon av ulik art.

Når du skal lage et kunstverk, er det viktig at du legger en plan og tenker over hva de viktigste utslippspostene er i hvert enkelt tilfelle. Se for deg hvilken påvirkning kunstverket ditt vil ha gjennom hele dets livsløp. Hvilke grep kan du ta som gir de største klimagasskuttene, og hvilke gir størst kostnadsbesparelser, men samtidig sikrer høy kunstnerisk kvalitet?

Utslippene varierer mellom materialer, men også mellom produkter innenfor en materialgruppe. Start med å definere verstingene, altså de materialene som i utvinning, produksjon og avhending slipper ut mest CO2. Hvis du automatisk utelukker disse fra de materialene du har å velge mellom i din kunstproduksjon, da har du allerede gjort stor nytte i en utslippssammenheng.

Klimaregnskap

Start med å sette opp et enkelt klimaregnskap som du kan fylle ut etter hvert som du tar ulike beslutninger gjennom prosjektet. Dersom du har lyst, kan du også sette opp et klimabudsjett før prosjektet og se hvordan det står seg i etterkant når klimaregnskapet ditt er ferdig.

Over tid kan du sammenligne alle prosjektene dine og finne ut hvor mye CO2 du slipper ut i løpet av et kunstverk. Slik kan du også se på din egen praksis og finne bedre og mer bærekraftige måter å jobbe på for å redusere ditt CO2-fotavtrykk.

Materialer + kunstproduksjon + energibruk + transport

Denne formelen kan du bruke som en veiledning for klimabudsjett og regnskap. Så kan du etterhvert legge tallene inn i en klimakalkulator for å dokumentere prosjektene og sammenligne dem over tid.

Plan for produksjon

Den sannsynligvis største klimapåvirkningen kunsten din har er ditt valg av materialer. Det finnes mange mulige alternativer, men alle blir en del av verkets endelige fortelling og fotavtrykk.

Tenk alltid på hvor materialene kommer fra (geografisk og hvor de er utvunnet, om det er jomfrumateriale eller om det er gjenvinnbart).
Ta med hvor langt de må transporteres, om de må bearbeides på noe vis av en produsent eller av deg.
Se på hvilke muligheter og avtrykk materialene du har valgt har for resten av sitt livsløp etter produksjonen er ferdig.

Kan du arbeide med rom kunstnerisk, uten å tilføre materielle ting eller skape avfall fra det du arbeider med?

Arbeid ute eller i alternative rom, hvor det som allerede eksisterer er med på å formidle noe til publikum, i stedet for å produsere mye nytt.
Arbeid med vandringer, lyd, eksisterende fellesskap og ressurser og se om du kan lage deg nye metoder å jobbe på som ikke etterlater spor.

Kan du finne andre måter å forholde deg til våre omgivelser på?

Undersøk om du kan åpne opp for en mikroverden. Det bittelille har også evne til å påvirke, selv om man ikke kan se det. Vi kan arbeide med å gjøre det usynlige synlig, gi det en form, språk, etc.

Sirkulær planlegging

Utforsk hvordan alt i produksjon/prosjektet kan forbli høyest mulig på bærekraftparameteret.
Å skape forbindelser gjennom romlige virkemidler (alt det vi kan ta inn gjennom sansene, plassert i tid og rom). Forbindelsene kan gjelde mellom mennesker og ikke-levende materialer, såvel som mellom mennesker og andre levende vesener, planter og annet levende. Plast i kombinasjon med natur peker på problemet. Nedbrytbare materialer peker på en løsning. Men møter mellom mennesker som opplever det samme rommet med sansene sine åpner for diskusjon.
Vi kan f.eks. jobbe i miniatyr. Om man jobber smått blir forbruket også mindre.
Sette fokus gjennom kunsten på magien i det motsatte av overforbruk. F.eks. i møter mellom folk, i opplevelser, i det man allerede har, det som allerede eksisterer. Stoppe tiden. La folk lytte og sanse.
Minimalisme har en stor fordel i forhold til å minke forbruk, selv om maksimalisten i oss gremmes.
Lag så få fysiske objekter som mulig.
Jobb med kunstuttrykk som fokuserer på bærekraftige prosesser, langsiktige produksjoner og tværfaglighet.
Gjør hjemmet ditt og nabolaget om til prosjektarena, inviter til nærmiljøet for utveksling av erfaring og kunnskap.
Et lite budsjett er positivt for miljøet, det tvinger frem ideer om bærekraftighet, og å dele kostnader.

Gjenbruk

Lag konsepter rundt gjenbruk som metode. Vi kan gjenbruke materialer fra andre, og vi kan gjenbruke fra oss selv. Kan det lages sju ulike forestillinger i samme scenografi?
Bruk din egen kropp som verktøy og ta vare på den (næring og hygiene gjennom produksjonen)
Jobb med å være tilgjengelig for publikum ved å tilby flere muligheter for opplevelse (bør være en del av en serie, og-eller kan reproduseres)
Bruk en allerede eksisterende arena, med god infrastruktur, som kan benyttes ved flere anledninger.
Resirkulering er topp! Hvis verket inneholder fysiske objekter, samle på de, og bruk dem igjen ved senere anledninger.
Bruk materialer fra et kunstverk for å lage et nytt.

Bearbeiding av materialer

Sette krav om materialbruk og ombruk av kunstmateriale.
Velg materialer med omhu.
Vær bevisst på om bearbeidelse av materialene forhindrer gjenbruk og gjenvinning. Konstruksjoner kan festes slik at det kan tas fra hverandre og brukes igjen.
La stedet inspirere til nøye valg av materialer, hva og hvordan du bruker materialene bør være nøye vurdert. (For eksempel: "After the White Whale" som ble vist frem på Håøya i Oslofjorden.)

Lagring

Planlegg for holdbar lagring eller bruk nedbrytbare materialer. Vær spesielt forsiktig med fukt, og at ting er rent før lagring.

Transport

Etterstreb å bruke kollektiv transport både til å frakte medvirkende i prosjektet og materialer. Prioriter å tilbringe mer tid på samme sted enn å reise fram og tilbake. Samtidig, vurder hva som er mest bærekraftig av om kunsten skal komme til publikum eller om publikum skal komme til kunsten.
Reis med kollektivtransport: tog, båt. Dette bør være en del av den kunstneriske prosessen, og være med på å utforme kunstverkene.
Bruk lokale leverandører; del på utgiftene og benytt muligheten til å lære hverandre om nøysomhet i kunstindustrien.
Finn publikum i nærheten av arenaen.