Fra lineær til sirkulær

Menneskeheten står overfor en rekke store utfordringer i tiden fremover: etterdønningene av pandemien, dyrtid som følge av krig og energimangel, klimaendringer og tap av naturmangfold.

FN erklært at kunst og kultur er et globalt fellesgode. Kunst er et fellesgode som har kraft til å påvirke positivt til holdnings- og handlingsendring, stille kritiske spørsmål og være et speil for hvordan vi håndtere disse krisene. Både innhold og budskap i kunstverket, selve kunstproduksjonen i seg selv og kunstformidling til et publikum er også del av miljøpåvirkningen menneskene har på planeten.

Vi skal bevege oss fra en lineær til en sirkulær ressursmodell i alle deler av samfunnet, inkludert kunst og kultur. Vi må starte med oss selv og det vi kan påvirke gjennom vårt eget virke og hverdag.

Denne omveltningen understrekes av statsminister Jonas Gahr Støre som i november 2022 sa: 

Vi skal gå fra fossil til fornybar i alle sektorer. Vi skal gå fra bruk og kast, fra en lineær til en sirkulær økonomi, og den skal også ta mer vare på naturareal, slik at vi beveger oss mot netto null via 55 prosent klimakutt innen 2030.

Slike nasjonale forpliktelser til det internasjonale samfunnet er gjort på vegne av oss alle. Det betyr at også kunstformidling og kunstproduksjon må gjøre radikale grep for å bidra med vår del av klimagasskutt og omlegging til nye og mer miljøvennlige måter å drive på.

Sirkulær økonomi og livsløpstankegang

I dag har vi en lineær økonomi hvor naturressursene blir utvunnet, bearbeidet, gjort om til produkter, brukt, og til slutt kastet på søppelfyllinga eller i beste fall brent og omdannet til energi.

Det vi skal bevege oss over til er en sirkulær økonomi og praksis der vi bruker og tar vare på ressursene i et livsløpsperspektiv på en sånn måte at avfall ikke oppstår. Da handler det om å forvalte og utnytte ressursene på en slik måte at de gir samfunnet høyest mulig verdi og nytte lengst mulig.

Dette gjøres både gjennom bedre, mer modulær og mer varig design, ved å sikre økt levetid, sørge for godt vedlikehold og reparasjon, og ved å legge til rette for mer gjenbruk og økt gjenvinning av ressursene. Det kan også gjøres gjennom å lage nye forretningsmodeller, eller ved å ta andre materialvalg underveis.

Riktig materialvalg gir store kutt i klimagassutslipp

Kunnskap om materialer og beste praksis utvides raskt, og vi må som kunstnerfelleskap gjøre hverandre gode på å ta riktige og miljøvennlige valg. Kunnskap utvikles raskt, og teknologi utvikles løpende, så kunnskaps- og erfaringsdeling er helt essensielt for å kunne flytte oss som felt så vi bidrar med vår del av den store globale samfunnsdugnaden.

I byggenæringen holder de også på med en strukturell grønn omlegging. De benytter seg av mange av de samme materialene som kunstnere gjør, og vi vil i denne nettressursen dra veksler på arbeid og materialstudier gjort av byggrelaterte institusjoner. Nylig ble detgjort undersøkelser som viser at utslippsfri byggeplass bare utgjør 4 prosent av klimagassutslippene til et nybygg, mens materialvalg utgjør hele 70 prosent!

Vi må jobbe sammen om å opparbeide en muskel når det gjelder å skjønne hva som monner mest for de ulike kunstretningene.

Vi må bli gode til å ta valg som til enhver tid gir lavest mulig klimautslipp. 

Kunsten som samfunnskraft

Oslofjord Triennale (URL) vil som en samfunnsaktør bidra aktivt til den grønne omstillingen fordi kunsten er uløselig knyttet til naturen, samfunnet og menneskene.

Kunsten har kraft til å gi samfunnet retning og innhold, og kan utfordre perspektiver og ytre kritikk der det trengs. Samtidig er den en skapende, kreativ samfunnskraft.

Dette vil Oslofjord Triennale konkretisere kunstfaglig i denne nettressursen. Gjennom å synliggjøre utfordringer og muligheter som ligger i det å legge om kunstnerisk praksis, ta materialvalg og gjennomføre prosesser som legger sirkulær praksis og bærekraft til grunn håper vi å kunne inspirere til endret praksis i vårt felt.

Aktører i kunst- og kultursektoren har mulighet til å gå foran og vise vei slik at endringene blir mulig raskere enn ellers. Det er et åpent handlingsrom nå. Et sted for muligheter og utforskning. Insentiver og avgifter som gjør reparasjon og bruk av resirkulerte råstoffer lønnsomt er i ferd med å komme på plass fra myndighetenes side. Mens vi venter på at systemene og reglene trår i kraft, er det mulig å både være synlig i den offentlige debatten og å påvirke hvordan framtidens regelverk skal se ut.

La materialet være det det er lengst mulig

Når kunstnere skal velge materialer å lage kunst av og med, bør vi som følge prioriteringene i avfallshierarkiet. Pyramiden skal leses fra øverst til nederst, og målet er at utstyret skal behandles så nær toppen av pyramiden som mulig. På denne måten bidrar vi til å forebygge avfall, redusere miljøbelastningen og øke ressurseffektiviteten.

Målet er å redusere mengden ressurser som forsvinner ut av kretsløpet og i størst mulig grad fjerne alt av avfall.

Vi har et ansvar for å gi produktet eller materialet vi har kjøpt lengst mulig liv. Dermed må vi også å ha en plan for hva som skal skje med materialer som blir til overs eller utstyr som av ulike grunner ikke kan bruke lenger. Mulighet for videresalg, gi bort, ombruk, bruke til reservedeler, materialgjenvinning og andre ting bør alltid sjekkes ut før innkjøp skjer.

Det er også viktig å huske på at blandingsmaterialer gjør det vanskeligere å gjenvinne eller ombruke i etterkant. Bruk av giftig blekk på miljøvennlig papir gjør for eksempel at papiret ikke kan materialgjenvinnes, men må brennes.

Det vi lever i nå er en altomfattende samfunnsforandring der lovmessige endringer og store kriser skjer parallelt. Vi er med på å skape endringene, vi er med på å lage de nye praksisene, vi er de som må tilegne oss den kunnskapen som kommer til å trenge i årene framover. Det å dele erfaringer med hverandre på tvers av fagfelt og sektorer er helt sentralt, og det å øke vår egen fleksibilitet, tilpasningsdyktighet og å bli bedre på å teste ut og gjennomføre endringer i praksis er nøkkelen til at vi lykkes. Denne nettressursen og vår åpenhet rundt vår egen endringsprosess er vårt bidrag inn. Vi tror på at vi må finne ut av dette sammen gjennom å teste, prøve oss fram og fortelle hverandre hva vi gjør så vi kan dele og lære av erfaringer vi gjør oss.