Scenografi

Second Chance

Scenekunst i et tjern: bevegelse, lys, naturen, tømmerstokker. Performerne i tørrdrakter i vannet, publikum satt på land og 10 stk i vadebukser halvt på land og i vann.

Laget for turné.

Co-produksjon med Blackbox, Oslo og Fossekleiva Kultursenter, Drammen.

Valg: vise forestillingen ute, i et eksisterende tjern, framfor å lage et basseng inne. Forsøke å iscenesette naturen på naturens premisser, framfor å gjøre inngrep i naturen. Forsøke å etterlate naturen i minst mulig endret tilstand etter endt forestilling, og dermed velge tjern som vanligvis har menneskelig aktivitet og brukes til å bade i. Stå i utfordringer som vær og natur gir, og heller finne klær og håndtering av utstyr og materialer som gjør det mulig, samt ha noe fleksibilitet i produksjonsplanen.

Muligheter: bruke det som allerede eksisterer framfor å produsere noe nytt materielt. Utforske ulike måter å forholde seg til naturen framfor å være fremmedgjort fra den. Slipper å transportere stor og tung scenografi, ved å la naturen være scenografi. Tømmerstokkene må anskaffes lokalt, som kan fremme sosialt og sirkulært samarbeid. Slippe å lagre så mye mellom visninger, og dermed slippe så mye muggproblemer og andre forringelser av scenografi. Prosjektet har et kunstnerisk utgangspunkt i ønsket om å skape en naturopplevelse for publikum som viser naturen som egen identitet og som innehar både det å gi og ta liv, som stammer fra vår oppvekst på landet, i naturen.

Problemstillinger:

Lys: å jobbe i naturen krever spesialtilpasset lys. Vi valgte batteridrevne, trådløse, mobile lamper i vanntette plastposer. Det er jo noe forbruk, og til sist blir det avfall. Dog kan lampene brukes igjen i andre prosjekter.

Lån istedet for å kjøpe: vi har fått låne tarper og sitteunderlag. Ved mange forestillinger blir det mer slitasje, og mer problematisk å låne. Vi kan spørre publikum om å ta med eget sitteunderlag, tepper og kopper, som også gir en mer autentisk naturopplevelse.

Velge holdbarhet eller nedbrytbarhet?: Å arbeide i vann påvirker materialer. Krever ekstra arbeid for å vaske og tørke, og gjør det enklere å arbeide med materialer som ikke råtner i vann, som ofte lander på plastmaterialer. Tømmerstokkene tåler vann, kan lagres i vann i prøveperioden, og har blitt brukt slik i tømmerfløting. Men det gjenstår flere undersøkelser omkring hvordan det påvirker kvalitet og bruksmuligheter etter endte forestillinger.

Hvor kommer tømmerstokkene fra, og hvor blir de av etter bruk? Det at de ligger i vann, hva gjør det med bruksmulighetene etterpå?

Forarbeid: dette forholdsvis visuelt minimalistiske prosjektet har en lang utforskningsperiode, hvor vi blant annet har forsøkt å treffe mer bærekraftige valg. Vannmangelen i Oslo var utløsende i å velge et tjern, og vi har kjøpt inn både plaskebasseng, presenninger, badebomber, løshår mm, som ikke ble brukt i forestillingen. Vi forsøker å finne en bruk for dette videre.

Hvordan påvirkes av naturen av en 5 ukers lang prøveperiode hvor tjernet blir tråkket opp? Vi har registrert at bunnplanter har løsnet og fløt opp, den mudrete grunnen ble virvlet opp og slipper noen ganger ut luftbobler. Første forestilling var i et tjern hvor det er en sterk vanntilførsel både inn og ut, slik at vannet renses fortere, men frigjør det unødvendig stoffer, som metan? Hvor går grensen på unødvendig? Tjernet brukes til å bade i, men flere timer hver dag i 5 uker er mer enn normal bruk. Hvordan måle utslippet?

Materialer:

• Konfetti (nedbrytbar)
• Badeperler og skum
• Presenning
• poser
• stropper
• tekstiler
• ingredienser til gløgg
• Vadere + karabinkroker
• ingredienser til badebomber
• lighter
• egne materialer (bl.a. Klær)
• Donerte materialer (Jernskrap, tømmerstokker)
• innkjøp sitteunderlag
• lånt: tarper, sitteunderlag, regnponchoer, tepper
• LYS: https://en.nanlite.com/products/detail/PavoTube-II-6C?fbclid=IwAR2wmjOErVaNp_s-Bji5LKMrFjBRS8n-2MQ1nziINRsa9TpShKWGEo_8B0I

Forslag til dogmer, med utgangspunkt i min egen kunstneriske praksis:

• Ha bærekraft som grunnleggende verdifokus og utforskning av verden

• Plan for produksjon må inkludere valg av materialer, hvor man anskaffer materialer fra, transport, bearbeidelse av materialer og livet etter produksjonen er ferdig. I alle disse punktene er det mange mulige alternativer, som alle blir en del av verket.

• Skap opplevelser der publikum får sanse det vi som mennesker har distansert oss fra.

• Utforsk hvordan vi kan arbeide med rom kunstnerisk, uten å tilføre materielle ting. Arbeid ute eller i alternative rom, hvor det som allerede eksisterer er med på å formidle, i stedet for å produsere mye nytt. Arbeid med vandringer, lyd, eksisterende fellesskap og ressurser. Utvid denne tanken.

• Utforsk hva som kan være ulike slags andre måter å forholde seg til våre omgivelser på, ved å åpne opp for en mikroverden. Det bittelille har også evne til å påvirke, selv om man ikke kan se det. Vi kan arbeide med å gjøre det usynlige synlig, gi det en form, språk, etc.

• Vi kan f.eks. jobbe i miniatyr. Om man jobber smått blir forbruket også mindre.

• Min nye yndlingsfarger har blitt grønn og blå. Gjerne i kombinasjon med trebrunt. Er dette tilfeldig? Jeg tror jeg bør etterstebe å ikke begrense estetikk til bærekraftige klisjeer.

• Sette fokus gjennom kunsten på magien i det motsatte av overforbruk. F.eks. i møter mellom folk, i opplevelser, i det man allerede har, det som allerede eksisterer. Stoppe tiden. La folk lytte og sanse.

• Minimalisme har en stor fordel i forhold til minke forbruk, selv om maksimalisten i oss gremmes.

• Bearbeiding av materialer: være bevisst på om bearbeidelse av materialene forhindrer gjenbruk og gjenvinning. Konstruksjoner kan festes slik at det kan tas fra hverandre og brukes igjen.

• Gjenbruk: lag konsepter rundt gjenbruk som metode. Vi kan gjenbruke materialer fra andre, og vi kan gjenbruke fra oss selv. Kan det lages sju ulike forestillinger i samme scenografi?

• Sirkulær planlegging: Utforsk hvordan alt i produksjonen/prosjektet kan forbli høyest mulig på bærekraftspyramiden. (blir det riktig måte å formulere det på?)

• Lagring: planlegg for holdbar lagring eller bruk nedbrytbare materialer. Vær spesielt forsiktig med fukt, og at ting er rent før lagring.

• Transport: Etterstrebe å bruke kollektiv transport både til å frakte medvirkende i prosjektet og materialer. Prioriter å tilbringe mer tid på samme sted enn å reise fram og tilbake. Samtidig, vurder hva som er mest bærekraftig av om kunsten skal komme til publikum eller publikum komme til kunsten.

• Å skape forbindelser gjennom romlige virkemidler (alt det vi kan ta inn gjennom sansene, plassert i tid og rom). Forbindelsene kan gjelde mellom mennesker og ikke-levende materialer, såvel som mellom mennesker og andre levende mennesker, vesner, planter og annet levende. Plast i kombinasjon med natur peker på problemet. Nedbrytbare materialer peker på en løsning. Men møter mellom mennesker som opplever det samme rommet med sansene sine åpner for diskusjon.