Nettverkssamling Håøya 

22-23.august 2022

Høsten 2022 ble det arrangert en nettverkssamling for å videreutvikle prosjektets økologiske tankegang med Oslofjorden som omdreiningspunkt. 

Oslofjorden som subjekt. Hva innebærer det?

Samlingen startet med en guiding om Oslofjorden ved Kristin Bergaust på passasjerfergen fra Aker Brygge til Håøya. Etter symbolsk heising av «Wind and weather» (flagg av Chili Seitz) ved Gamlestua, ble det servert kortreist lunsj på Håøya Naturverksted. Drifter av stedet understreket viktigheten av lokal og nær tilstedeværelse i naturen og fjorden, og han sa:

Se for dere en stim med de enorme makrellstørjene komme svømmende og hoppende inn mot Håøya. Vi må skru tiden 100 år tilbake for å kunne oppleve dette. På grunn av overfisket ble den ettertraktede matfisken utryddet i Oslofjorden etter krigen.

Det ble holdt foredrag og presentasjon av deltakerne på øya, og et digitalt foredrag ved bærekraftkonsulent Kirsti Svenning med tittelen «Hvordan lage en bærekraftig, klimavennlig og sirkulær-økonomisk innretning av triennalen». Hun kom med konkrete og praktiske innspill på mulige egne grep og krav til arrangører og oss selv.

Etter en performativ snorkling med Elly Stormer var det gruppearbeid om kuratorisk konsept, miljøstrategi og formidlings- og kommunikasjonsstrategi. Ideer og tanker ble diskutert på teams med Oslofjordtriennalens tre internasjonale ressurspersoner Rasa, Jens and Lucy. Dagen etter ble gruppearbeidet presentert i plenum. I skumringstimen var det en performance ved Linn Cecilie Ulvin i vannkanten.

Alle deltakerne bodde i Gamlestua som var leid av Oslofjorden friluftsråd. Det var ikke strøm, men innlagt kaldt vann.

Kostnader var knyttet til transport t/r Håøya, overnatting, honorering og bevertning. Maten ble i all hovedsak servert og forberedt av Håøya naturverksted. Siden de holder geiter, ble det servert både oster, pølser og kjøtt av kje.

I ettertid ble det gjort en analyse av CO2-fotavtrykket av nettverkssamlingen ved å bruke Creative Green Tool. Resultatet ble sluppet ut i overkant av 140 kg CO2. Verktøyet var ikke ideelt for et slikt arrangement, men det var bevisstgjørende. Kollektiv transport, digital tilstedeværelse og lite til ingen bruk av strøm var med på å holde regnskapet nede. Det var lite fokus i denne målingen på kortreist mat, som potensielt kunne hatt et positivt utfall på totalen. Det var ikke søppelsortering på øya, så mangel på gjenvinning var med på å øke utslippet. En slik nullpunktsmåling kan være med på at vi blir enda mer bevisste før neste arrangement.